mandag, juni 18, 2007

Harleyane dundrar forbi...

Eg satt borte på hytta her sist helg. Hytta mi ligg beinast strakt inntil Munkevassbekken i Sør-Varanger, og eg hadde tatt turen rundt fjorden for å få lufta mopeden og for å sjå til hytta.
Eg visste at Varanger MC skulle ta hurtigruta frå Vadsø til Kirkenes og kjøyre heim langs vegen, så eg satt der med kaffikoppen Lørdags morgon og venta på at harleyen hass Ingulf skulle dundre forbi..
Og da slo det meg! Alt skriveri om Harleyar som brummar forbi, dundrar forbi og slikt, svarten heller det gjev Harley ein medieskapt aura av kraft og potens..
For noko skurrar, godtfolk! Og kva er det? Jau, Harleyane kan berre dundre forbi noko som stend stille! Dei kan berre banka nokon som ligg nede!!
Her fins jo ikkje potens! Ikkje krefter, ikkje komfort og ikkje kjøyreeigenskapar heller. Så kva sitt me att med da? Jo, feelingen seier dei, FEELINGEN!
Feelingen av kva da, seier eg? Feelingen av å bli frakjøyrd av Lydonen og Triumphane? Feelingen av vond rygg, stive bein og lam ræv? Feelingen av ikkje å få med seg to kilo bagasje? Feelingen av von på om rakkelverket kjem seg heim? Feelingen av å ha betalt blod og tårar for ein skraphaug?

Eg satt og skumma på terassen og tenkte på feelingen. Sidan været var skit og det regna smådjevlar reikna eg med at det ikkje kom til å koma nokon. Eg heiv hjelmen på hovudet, slengde meg på GS'en og visste at øvrigheita ikkje var ute på ein sånn dag! Ein time og tjuemfem minutt seinare var eg heime. What a feeling!!

Ingen kommentarer: