mandag, oktober 29, 2007

JOURNAL

Krigsrop til stønad for "journal":

Eg kan ikkje tru det, slik riv det i sjela
jau, mest som ho Ingrid som ramla med fela

Så svis eg av otte, eg brennes av kvaler
Og les at "Journal" no ei har meir på lager

Dei rusta ho opp, gav ho fullrigga seil
så let dei ho strande, eg spør kva gjekk feil

No let dei ho søkke, mot botnen av nettet
Nei høyr på meg Haugen, no tek du til vettet

Vist blei du farga, av is, snø og ild
Men mann, vis oss kjensle, berre litt er du snill

Vi lovar deg betring, vi sender deg twist
For kjære, du let ikkje meg flira sist?

Revolusjon for Harley-eigarar her nord

No kan verkeleg harley-karane sjå ljost på tilværsla, fortel han Ingulf i ein e-post!

Han har nemleg forhandla fram ein eigen transport-avtale som førar med seg at man no heilt slipper å kjøyra djevelskapen om man vil til Oslo, profesjonelle sjåførar bring Harleyen trygt og raskt fram i lastebil (ein trailar når 90 km/t, noko berre dei med størst ballar har tort å ha på skrapjernet fra Milwaukee) medan du tek fly, sjølvsagt høveleg antrukket i Harleyklær og med prangande Harleyeffektar så folk verkeleg kan sjå kven som kjem her.
Så er det berre pliktskuldigst å dunka rundt nokre kilometer der nede før proffane igjen overtek håndteringa av Harleyen og fraktar han trygt heim.

Sjølvsagt har du nytta høvet i storbyen til å fresja deg opp med nye Harley-effektar, slik at heimturen med SAS blir ektra høgtidsstemd og fin.

Kven sa at Oslotur med Harley var umoleg? Takk til transportørane for eit slikt høve!! No er vi ikkje hemma av maskineriet lengre, seier Ingulf henrykt i e-posten..

lørdag, oktober 20, 2007

Snø og Ild

Eg har brukt meir eller mindre ein heil månad av livet mitt på musikalen "Snø og Ild" i Vadsø.
Hjelpe meg for eit svært prosjekt. Sidan eg veit at mange teknisk interesserte les bloggen min nett her på internettet (som om han var tilgjengeleg så mange andre stader, hehe..) kan eg fortelja at vi nytja særs mykje avansert utstyr og dubedittar på showet. Eg hadde eit digitalt miskarbord kor eg kunne lagre scenane men endte sjølvsagt opp med å kjøyra framsyninga med "analog feel", noko som i realiteten vil seie at eg aldri kom så langt. Eller egentleg ikkje, det blei liksom berre aldri aktuelt eller interessant nok å gjera det. Lagra scener meinar eg.
Ein stor del av åndseliten i Kvænchester deltok sjølvsagt på framsyninga, og for å seia det rett ut blei stykkjet framifrå. 2100 selde billettar i ein by med 5-6000 innbyggarar seier det meste.
Musikken var meir eller mindre genial og manus likeså, så dette var svære greier.
Opptil fleire lokale bloggar-gurus har sjølvsagt både omtald stykkjet óg delteke, så mykje er sagt men det fins fortfarande nye vinklingar.
Pressa blei vakta med argus-auger og ikkje så mykje som ein promp fra ein av utøvarane kunne refererast i avisa, men når sceneljosa slukka var det fritt fram, og profilerte rikskjendisar kunne synas frem i "Finnmarken" drikkande med begge nevane. Hjelpe meg for nokon amatørar vi snøggt blei reduserte til. Eg kunne ha skrevet at den gamle ugla fekk hevnen sin men eg let det ligge. ("shrug")
Skodespelarane er allerede hylla i det vide og det breie, men eg må nevne den frivillege innsatsen, og i særskildnad dei joviale veteranane i stykkjet, nemleg Fritjof, Jonny og Ronald.
Også Hugo utmerka seg, men han er ikkje gammel nok til å kvalifisera til hederleg omtale ;-)