Salve ved reisens slutt

Hei godtfolk.
Eg e attende. Etter ein forrykande mopedreise der nede på kontinentet.
No har tida komen for å fyra av ei skikkelig breisie her på bloggen, nokon forrykande billete og saftige forteljingar.
Eg dro ut med naboane mine, "ørkenreven" og "kyllingelskaren" ein vakker dag midt i August. Som tidlegare nevnt er naboane Triumph-fantastar og dei glødde av kamplyst etter nedsettande "dissing" av mopedane deira her på bloggen.

Fargerikt fellesskap, før maktbalansen vippa i tysk favør..

Med ein tidvis hårreisande mangel på trafikkultur og misoppfattelse av fartsgrensar kosta gutane av garde. Triumphane bromma iltert med dei pottelause motorane sine medan BMW'en nærast fnyste av slikt toskeskap.
Manglande grunntrening melde seg i løpet av få dagar i form av ømme lemmar etter lange kjørestrekk, og samstundes som Triumphleiren kviskra om vendereis slo BMW-leiren i bordet og fastslo: FREMAD!
Den rakrygga innstillinga hjå oss med tysk maskin oppildna Triumphane til fortsatt kamp og brakte dei heilt fram til dalstroka utanfor Bratislava. "Ørkenreven" innsåg her at Tigeren hans ikkje ville klare fleire harde kampar på motorveiane og valde full kapitulasjon. Æra var fortfarande i forhaldesvis god behald da vi snakkar om maskinell svikt. BMW-eigarane undra seg likevel over slike kalamitetar i det dei oppfatta som innanfor ein god motor sin konfirmasjonsalder...

Ørkenreven klør seg i hovudet og kikar fortvila på motoren

Tigeren blei nå viderebefordra i ein innhyrd kassevogn, og "Kyllingelskaren" blei stadig observert svermande rundt det romslege lasterommet der han såg for seg at Daytonaen ville passe særskilt godt inn. Mange mil gjorde seg gjeldande i ræv, rygg og armar samstundes som lageret av strips, gaffa og ståltråd til naudreparasjon av Triumphen hadde skrumpa faretruande inn.
Nokre få mil på høgtysk autobahn ispedd forfriskande regnskurar og herleg vått vegdekke var det som skulle til for å få mørna ferdig "Kyllingelskaren", han kapitulerte utan betingelse og ba om amnesti i varevogna, trygt verna for BMW'ane sin nådelause framferd.

Triumph's slagord? "Go Your own way"...

Så der ender soga, Triumphane heim i tett formasjon bak i varerommet på ein Renault medan hjelmane deira havna på peishylla og kjøyrekleda hjå Fretex.

Og eg som tiltrudde naboane Jernræv og/eller Treskalle.. Eg tok feil!!

Fotnote: Eg har nett sotte her og kosa meg med reiseberetninga hass Ingulf fra "over there". Det er god lesing, men eg tek meg i å forundrast over tittelen, stram vaier.
Ingen ved sine fulle fem gjev vel full gass på noko så lumskt og uberegneleg som ein Harley? Men lat nå gutane drøyme at det går unna, mens dei fyller veskane med harleyeffektar og brommar gomodig av garde. Helsike, den godaste Niskavara ser forhaldesvis kokt ut på bileta mot slutten av soga, HEITE SAKER!!