søndag, februar 19, 2006

dieseltankar..


Eg vil fortelja deg historien om ein skikkeleg mandagsbil.
Vi kjøpte han i Februar 2004 som firmabil. Eit år gammal og med noko over 100000 km på tellaren, ein ny bil med mange kilometer bak seg til ein bra pris. Opel Vivaro 1,9 TD lång.
Kort etter kjøpet var det tid for ein dyr 120000 km service, og her blei det også avekka at styresnekka og diverse dyre delar måtte byttast.
Nokre månader etter var eg på tur til Mehamn da eg vart forbikjørt av mitt eiga bakhjul, med skive, kaliper og det heile.
Etter ein dyr verkstadstur vart det konstantert at også drivkular og endeledd måtte bytast.
Ein tur til Kautokeino i steng kulde førde til frosne oljeslangar og oljetom motor. Vi berga store utgifter fordi vi stanna medan leken var forhaldesvis god.
Sommarens Oslotur avstedkjem høgt oljeforbruk, og motorolje for turbodieslar kostar ein del. Det kjem ikkje som nokon bombe at luftladaren (turboen) må bytast.
Under verkstadsbesøket for turbobytet selvtend motoren ein kveld og øydelegg startaren. Batteriet må frakoblas under resten av verkstadsbesøket sidan bilen lever sitt eiga liv.
Det gjeng ikkje mange kilometer med ny startar og turbo før dynamoen gjev seg, og samstundes ryk viskarmotoren og pyntelistane ramlar av bilen. Elektriske feil rammar også vindusheisar og sentrallås.
Eg klarar også å få knust bakruta like før eg skal starta innover til Kautokeino og Alta på oppdrag, og eg må teipa ei papplate over holet.
Mot slutten av November 2005 befinn eg meg såleis i Alta. I det eg passerar Fagtrykk Alta avstedkjem motoren ein kostbar lyd og stannar. Eg berre beordrar bilen taua til Opelverkstaden i byen og rekvirerar ein Hiace hyrnadsbil hjå Avis.
Beskjedane frå verkstaden er som venta, registerreimsbrudd og motorras.
Dette tek to månader å fiksa, ein lukkeleg tid med Opelen ute av synsranden.
I det verkstaden har klart å få bilen reparert klarar dei å miste bilen ned frå bukken.
Ein lukkeleg dag vart det den dagen if... skrev og fortalde at bilen vart så øydelagd at han diverre nok måtte kondemnerast. Det endte godt til slutt. Eg har bilen mistenkt for å ha teke sjølvmord der inne på verkstaden, noko som vil framtvinge regress frå if.. om det kjem for ein dag. Oss får vona det ikkje skjer.
Aldri meir Opel. Aldri meir brukt varebil. No satsar oss på ein ny Peugeot Boxar og vonar beitre tider. Og bakruta eg bestilde hjå han Lippe hos Varanger Auto treng eg ikkje lenger..

1 kommentar:

Halvard Mikal Sæbø sa...

Sit her med kraftige heng-over-og-bak-tankar, med kaffekoppen og ser ut på veret. Og på denne bensintanken. Og dieseltanken.
Og kjenner meg ganske æra over å bli parodiert.
...og nynorsken din er ikkje så aller verst.